Jeg tenker bedre med tastatur foran meg.

Da får jeg ryddet hodet og satt tankene i system. Da kommer det alltid noe. Selv om det ofte er noe helt annet enn jeg forventet. Ord blir til setninger, setninger til avsnitt, avsnitt til artikler, til noveller, konfirmasjonstaler, seriestriper, bok eller innimellom, bare ord.

Tomme, dumme ord. Heldigvis er det bare å stryke og begynne på nytt. Det er en av de tingene jeg liker aller best med ord. Ved siden av at det er billig og (som oftest) lett tilgjengelig. Du slipper å investere i et lager med adjektiv og infinitivsmerker. Substantiv i alle farger, scenograf og fandens oldemor.

Har du tilgang til ord, kan du leke gud. Alt ligger i dine hender. Det er du som bestemmer. Over handling, personer, steder. Du kan oppheve tyngdelover, rote i menneskesinn, skape nye univers. Dømme levende og døde. Du er regissør, scenograf, forfatter, skuespiller, komiker, helt, skurk, morder. Uten andre redskap enn det du bærer med deg. Det er bare å ta et tastatur, eller en penn.  Å skape med ord, er på en måte den enkleste av alle uttrykksformer, men likevel faen så vanskelig.