HJEM

Tekst

Jeg tenker bedre med tastatur foran meg.

Da får jeg ryddet hodet og satt tankene i system. Da kommer det alltid noe. Selv om det ofte er noe helt annet enn jeg forventet. Ord blir til setninger, setninger til avsnitt, avsnitt til artikler, til noveller, konfirmasjonstaler, seriestriper, bok eller innimellom, bare ord.

Tomme, dumme ord. Heldigvis er det bare å stryke og begynne på nytt. Det er en av de tingene jeg liker aller best med ord. Ved siden av at det er billig og (som oftest) lett tilgjengelig. Du slipper å investere i et lager med adjektiv og infinitivsmerker. Substantiv i alle farger, scenograf og fandens oldemor.

Har du tilgang til ord, kan du leke gud. Alt ligger i dine hender. Det er du som bestemmer. Over handling, personer, steder. Du kan oppheve tyngdelover, rote i menneskesinn, skape nye univers. Dømme levende og døde. Du er regissør, scenograf, forfatter, skuespiller, komiker, helt, skurk, morder. Uten andre redskap enn det du bærer med deg. Det er bare å ta et tastatur, eller en penn.  Å skape med ord, er på en måte den enkleste av alle uttrykksformer, men likevel faen så vanskelig.

Bilde

Når ord kommer til kort, må jeg ha en strek.

Eller farge. Helst ikke så mange farger. Jeg liker å jobbe monokromt, enkelt, uten for mye effekter og dilldall. Konsentrere meg helt og fullt om streken og hvordan den beveger seg over arket eller lerretet. Hvor den skal aner jeg stort sett ikke.


Om den skal skape balanse, eller trigge en ubalanse. Det vil si, som med ord har jeg alltid en viss plan, som alltid endres underveis. Hvis det kommer noe fra høyre. Eller innenfra. 
Jeg vil ikke ha det jeg ser for meg. Jeg må ha noe nytt, noe jeg ikke har sett før. Overraskelser. Ellers gidder jeg ikke.

Både når det gjelder ord og bilder er jeg opptatt av språket mer enn motivet. Hvordan det sies, mer enn hva som sies. Jeg jobber intuitivt og prøver og feiler, modellerer meg sakte fram til et slags resultat. Legger til, tar bort. Om det blir pent eller ligner, er uinteressant. Jeg vil heller ha rart, usammenhengende. Sært. Gjerne stygt. Men ikke bare. Jeg vet aldri hva jeg vil ha, men finner det når jeg ser det. Da kjenner jeg det i magen: et sug. Det kan ta seks uker, eller et kvarter. Det vet man aldri, men man må være der med hele seg når det skjer. Ellers forsvinner det.

Hovedforskjellen på en strek og en setning er at ordene stort sett kommer fra hodet. Tror jeg. I alle fall et sted i nærheten. Hvor streken kommer fra, aner jeg ikke.

 

Skråblikk

Når ord og strek kommer til kort,
…hender det jeg tar i bruk dukker og gynekologstoler.

For når verden blir for abstrakt må jeg ha noe konkret, noe håndfast. Som ikke forsvinner med et tastetrykk eller en ny strek. Da gjelder det å være åpen for det som måtte komme. Enten det er dukker eller gynekologstoler.

Nora Helmer traff jeg tilfeldig i mine døtres dukkestue før jul i 2012. Travelt opptatt med å skjære ut droneraketter av tofuen #mammapoeng, før hun antagelig skulle på jule-zumba #meddefineste. Det var bare å rydde manesjen #facebookfeeden og sende henne ut i verden. Siden har hun herjet rundt der ute. Ment mye om det meste og mangt om de som har mye. Og vi møtes stadig vekk i dukkehusdøra.

Når ord og strek kommer til kort, hender det man trenger en dukke. Som tør der andre tier, og ikke tar fem flate for å kalle en kakespade for en terteskuffe.

OM

Foto©Birgit Holtermann

Lene Hval

f: 1969
Atelier: Ringeriksveien 175, N-1339 Vøyenenga
Bosted: Haslum i Bærum

Jeg er født 1969 i Oslo, dessverre uten særlig spisse albuer, derfor sørget jeg tidlig for å i alle fall alltid ha en spiss penn. Som jeg har brukt flittig. Først ved å lage Rykkinnposten, som kom ut i to eksemplarer og rettet et kritisk blikk mot den pågående krigen mellom rekkehus og blokk, mangelen på Ken-dukker ved lek med Barbie og foreldrebestemte innetider.

Senere brukte jeg pennen i hovedsak på å lage border i O-fagboka (ved siden av å tegne bart på kjendiser) før jeg i 1990 begynte på tekstforfatterlinjen på Westerdal.

Så fulgte noen år hvor pennen pekte i retning Direct marketing. Først en del år inhouse, deretter som frilanser. Og har du fått et brev (eller 100) i postkassen som takker deg for støtten og vennligst ber deg fylle ut navn og adresse samt månedlig sum nederst, er det stor sannsynlighet for at de er skrevet av meg. Ved siden av skrev jeg selvfølgelig på den store romanen (som alle andre på nittitallet) og andre småting. Like gjerne om blinde førerhunder, som arkitektperler i havgapet eller behandlingspakker ved langtkommen prostatakreft. Innimellom rakk jeg også å få tre barn og jobbe i Bibliotekskafé.

I 2011 fant jeg ut at det var på tide å spisse pennen på nytt. Jeg startet på Kunstskole. Og det første jeg gjorde var å legge pennen i motsatt hånd. 

Fra å være en høyrehendt forfatter av avtalegirotekster, var tanken å bli en venstrehendt multikunstner! (Intet mindre).
Like etter snublet jeg over mine døtres avlagte dukkestue (En Lundby funkisvariant med takterrasse, loungesofa og åpen kjøkkenløsning ), og det var da jeg fikk øye på henne: selveste Nora Helmer!

Sammen startet vi gammelrosabloggen: Dollhouse som (kort fortalt) gir deg svar på hva som skjedde med Nora etter at hun gikk fra Torvald eller om du vil: -Et dukkehjem sesong 2.

Ringen var sluttet. Jeg var tilbake der jeg startet, med Barbier. Ken-problematikk. Krigen mellom blokker og rekkehus. Eller terrasseblokker og ferdigfunkis. Etterpå har jeg, ved siden av å skrive om arkitektperler i havgapet (ja, det gjør jeg fortsatt), brukt tiden på installasjoner, konseptkunst, skakke tegninger og… denne dukkedama. Siden høsten 2015 har hun nemlig boltret seg hver lørdag over en helside i Aftenposten, ved siden av egen blogg, instagramkonto og facebookprofil.

Og nå har det både blitt bok (Balladen med fasaden, cappelen Damm 2017 og kanskje film.

Så hvis jeg bare sørger for at pennen er spiss, at chabliglasset er halvfullt og at fondveggen er oppdatert,  ja da er det  vel bare tiden og veien.

innestemme

Tidligere arbeider | Mixed media

KONTAKT

    CV

    Lene Hval, bildekunstner

    Lene Hval

    f: 1969
    Atelier: Ringeriksveien 175, N-1339 Vøyenenga
    Bosted: Haslum i Bærum

    Utdanning
    2011-2014Det tverrfaglige kunstinstituttDTK
    1990-1992TekstforfatterWesterdals school of Communication
    1993-d.d:Div. skrive/journalistikk/foto/malekurs/workshops
    1985-1988StudiespesialiseringDønski vgs, Bærum



    Utstillinger
    2021ØstlandsutstillingenTegneforbundet, Oslo
    2021BærumsutstillingenBærum kunsthall, Fornebu
    2018|19|20|21Kunst rett vest, AkershusFellesutstilling Akershus
    2020BærumsutstillingenBærum kunsthall, Fornebu
    2016Identität von Mensch und OrtKiel, Tyskland
    2015ØstlandsutstillingenTegneforbundet, Oslo
    2014Pop-up, Galleri DrivhusetBekkestua, Bærum
    2014|15|16Fellesutstilling i MellomrommetKommunegården Sandvika



    Utgivelser
    2015-ddDollhouseAftenposten
    2017Bok: "Balladen med fasaden"Cappelen Damm forlag



    I arbeid
    2015-d.dSerieskaper Dollhouse
    Fast stripe
    Aftenposten (nett og papir)
    2017Utgangspunkt for eksamensoppgaver norskVideregående II
    2017Under arbeid - Dollhouse til filmTENKTV



    Priser | stipend
    2016Dollhouse, beste blogginnleggBest i Tekst-Prisen



    Mine sosiale medier